''

Finn Saltvern
på kartet
Saltvern skole:
Reinslettveien 92-94
8009 Bodø

 Telefon:
75 55 67 00
Fax:
 75 55 67 08

SFO 1.trinn:
75 55 67 50
SFO 2.trinn:
480 38938
SFO 3.trinn:
951 74372

Saltvern Fellesskap:
75 55 67 52

Helsesøster:
B: 75 55 57 51
974 71854
U: 75 55 57 50
974 71923

Tannklinikk:
75 58 21 00

Webmaster:
Geir Sørensen

E-post Saltvern
Les flere nyheter ...
Saltvern skole - to rektorer
Da Saltvern hadde sitt 30-årsjubiléum i 1987 skrev to av de mest markerte rektorene, Rolf Gåre og Anders Skoglund, hilsener til skolen.
De fortalte om sitt liv på Saltvern og det de forteller gir et interessant innblikk i Saltvernhistorien.
33 år ved Saltvernskolene - Rolf Gåre

Utviklingen og forandringene i løpet av 33 år - 1/3 århundre, har vært enormt store i et utbyggingsområde som Saltvern skolekrets. I 1954 rakk skolekretsen fra grensen med Skau til grensen med Støver. Bodin hadde den gangen landsskoleordning med 19 uker undervisning for hver klasse. I Saltvern krets var det annenhverdags-skole. Skolestedene var Rønvik Vel med et anneks, Solslettbrakka og dessuten ble jeg sendt til Hernesskolen tett ved flyplassen med en 5-te og 6-teklasse.
Trangboddheten var enorm, og folketallet var i sterk vekst. Lærerværelset på Solslett var på 6-7 kvadratmeter. Mindre enn en kvadratmeter pr. lærer.

Lærerne underviste 36 timer pr. uke i 38 uker og var vanligvis klassestyrer for to klasser hver. Ansvar for ca. 50 elever var normalt. Nyskolen var vår drøm. Den ble ferdig først høsten 1957. Folketallet var da vokst så mye at både Rønvik Vel og Solslettbrakka måtte beholdes. Men heldigvis ble det bedre plass noen år framover.

Saltvern krets omfattet et stort område med en liten by med byskoleordning og med mange kulturelle aktiviteter som sin nærmeste nabo. Saltvern krets, var som alle nye utbyggingsområder i nærheten av et veletablert bysamfunn, et “kulturelt vakum”. Men det var et område i sterk vekst. Flere i området var opptatt av utvikling av nærmiljøet.

Den som i første omgang gikk mest bevisst inn for dette, var vel kanskje Helene Benum. Det var hyggelig for en ung lærer å samarbeide med henne med etablering av støttelag for skolen. Støttelaget for samarbeid mellom skoie og heim og støttelaget for utsmykking av Saltvern skole var tiltak som ikke var vanlig på den tiden. Disse lagene ble startet samtidig med Saltvern skoles styrkeorkester og Saltvern skolekorps med sine støttelag. Støttelaget samlet inn penger til Oskar Bodøgårds freskomaleri i ungdomsskolens inngangsparti.

I perioden 1953-57 ble Saltvern skole utviklet til et kulturelt sentrum utenom bykjernen. Korps- og styrkeorkester har engasjert opp til 15% av elevene og er fortsatt en viktig del av det frivillige arbeidet ved skolene. I dag disponerer disse ca. 120 kvadratmeter i kjellersokkelen ved barneskolen. De benytter også musikkrommet ved barneskolen og begge kroppsøvingsrommene. Bedre muligheter til rom har heldigvis lettet arbeidet.

Normalplanen for Iandsfolkskolen ble benyttet helt fram til innføring av 9-årig skole i 1966, avløst av Mønsterplan for grunnskolen i 1974 og så perioden med tilpassing til M-85 og M-87, noe vi holder på med nå. Største reformen kom vel egentlig i 1966 med overgang til 9-årig skole og en felles grunnskole for by og land.

I Saltvern krets ble barneskolen bygget og innflyttet skoleåret 1966/67, og den kan derfor feire sitt 20-årsjubileum inneværende år. Samtidig fikk nyskolen fra 1957 flere nye rom: kroppsøvingsrom, basseng, flere spesialrom ble delvis ombygget.
Overgangen til 9-årig skole i 1966 førte til langt større rombehov. I tur og orden ble kretsen redusert ved etablering av nye skoler. Først Alstad ungdomsskole, senere Alstad barneskole og så Kirkhaugen og Rønvik skole. Solslett og Rønvik Vel ble kuttet ut først etter at Rønvik skole ble tatt i bruk. Høyeste elevtall ved barneskolen var 918 elever. I 1972/73 var 42 lærere tilsatt. Høyeste klassetall var 36 ordinære klasser og 2 hjelpeklasser. I denne perioden var antallet øvingslærere opp i 13. Dessverre disponerte de ingen egne rom i den verste perioden. Nå disponerer øvingsskolens seks lærere et rom på 64 kvadratmeter til studentene.

Kanskje noen synes at skrivingen om rom tar mye plass i denne artikkelen, men det å kunne utnytte tilgjengelige rom på beste måte, var en vesentlig del av planleggingsarbeidet fram til midten av 70-tallet. Siden har flyttingen fra kjeller og omdisponering av rom foregått som et ledd i utvikling av det fysiske miljøet. Nå i høst har vi endelig fått skikkelig arbeidsrom for lærere ferdig til skolestart.
Det fysiske miljøet og mulighetene på skolen er bedre enn noen gang. Også i de aller fleste heimene er økonomien bedre og elevene har langt mer rom til disposisjon. Men samtidig ser det ut til at antall barn som trenger omsorg og mer kontakt med voksne personer, øker.

En fellesoppgave for foreldre og personell ved skolene vil i tillegg til god opplæring, være å gi barn og ungdom i kretsen mer av kontakt og menneskelig varme for fortsatt vokster og utvikling. Foreldrene i Saltvern krets viste en imponerende vilje til innsats og samarbeid i en vanskelig periode i skolens historie. Vi har fortsatt bruk for denne innsatsviljen, når vi nå mer kan konsentrere oss om skolens indre liv. I et kort innlegg valgte jeg dette. Det kunne godt vært helt andre sider.

Lykke til videre Saltvern.

Rolf Gåre
Saltvern Ungdomsskoles første rektor Anders Skoglund

Jeg ankom Saltvern folke- og framhaldsskole like før skolestart i 1965. Egil Åreide var skolestyrer (rektor) mens jeg skulle være førstelærer (undervisningsinspektør).
Imidlertid ødela Åreide en fot i sommerferien og jeg ble plassert i styrerstolen. Det var intet mindre enn et sjokk.
Skolen hadde over 40 klasser, men lokaler til knapt det halve. Alle tenkelige lokaler måtte tas i bruk. Vi hadde lærermangel og måtte hanke inn de studentene som var for hånden. Timeplanen, skrevet for hånd av Åreide personlig riktig og pent, var for meg et stort mysterium. Jeg kjente ingen av lærerne, og følte meg meget ensom.
Men Areide var like om hjørnet selv om jeg måtte bære han inn på kontoret. Dessverre for oss alle fikk han en annen sykdom ut på høsten og han kom ikke tilbake. Jeg minnes hans friskhet og pågangsmot med glede.

Det som berget meg var de mange villige hender. En dag da det var bare grått, banket det på døren og inn kom Rolf Gåre og Knut Karstensen med tilbud om hjelp. Senere kom Roald Tverbakk i samme ærend.

Og skolen kom i gang takket være de villige hender.

Overgangen til 9-årig skole var like om hjørnet. Byggearbeidene ved spesialfløyen, kroppsøvingsbygget og barneskolen kom i gang. Kretsen som omfattet hele gamle Bodin fra Stille Dal til Bratten ble delt i to og bygging av Alstadskolene igangsatt. Det var trangt om plassen på Saltvern fordi elever og lærere måtte bli der inntil nybyggene kunne tas i bruk. Jeg innrømmer at vi feiret begivenheten den dagen Alstadskolene kunne flytte.

Hva minnes jeg når jeg ser tilbake?
Jo, vi hadde problemer som vanskelig kan glemmes. En årsak til vanskelighetene var kursplandelingen, en annen at en del av elevene ikke var tilstrekkelig motivert for 9 års obligatorisk skolegang. De ekstra to årene ble en belastning både for barn og foreldre.

Likevel minnes jeg nok best de mange gleder vi kunne dele, de mange solide lærere, andre tilsatte og kanskje mest alle de prektige elevene vi kunne sende fra oss i forvissning om at de ville klare seg i livet.

Jeg hilser dem alle og ønsker Saltvern til lykke med jubileet.

Anders Skoglund